Alva
Mitt nervøse lille hjertebarn. Mange skryter av selvfanget fisk - jeg har selvfanget hund!
Mens jeg bodde på Costa del Sol i Spania jobbet jeg på et stort stutteri som drev med oppdrett, innridning, konkurranser og salg av PRE hester til dressur. Anlegget var stort, fra den ene fjelltoppen til den neste tilhørte stutteri Cortijo el Robledal. Det var her, på en av mine fridager at jeg møtte hunden som ville forandre min fremtid. Mens jeg sto på kjøkkenet i leiligheten min i 2 etg kunne jeg høre et forferdelig skjærende ul nede fra patioen der løsdriftshestene gikk. Jeg kikket ut av vinduet og der nede midt i det brosteinsbelagte åpne rommet satt det en liten valp å ulte mot den blå himmelen. Jeg prøvde å snakke til henne med myk stemme men hun pilte livredd ut av syne. Jeg rasket med meg ei skinkepakke og løp ned trappen og rundt hjørnet. Inn i buskene kunne jeg se halen hennes forsvinne før jeg rakk å komme meg nærmere enn ca 50 m. Hver gang hun turte å stikke nesa frem og jeg beveget meg et lite skritt i hennes retning løp hun med halen mellom beina i motsatt retning. For å få tak i henne la jeg ut et spor av skinke, å lokke med skinken i hånda funket ikke. Jeg la sporet helt bort til døra mi, inn i gangen og et stykke opp trappa. Mens jeg sto bak døren og kikket mellom dørsprekken snek hun seg forsiktig inn over dørstokken og opp trappa etter skinkebitene. Jeg fikk lukket døra bak henne så fort og samtidig lydløst som mulig men hun ble livredd. Hun la seg rett på rygg og tisset på seg med et så ulykkelig blikk jeg aldri før har sett. Jeg fikk litt hundefôr av min gode venn og sjef Veronica og den lille valpen spiste og spiste som om hun aldri før hadde sett mat! Hun var tynn og skitten, og veide ikke mer enn 7-8 kg. Den natta lå hun i armkroken min og sov som en stein i 9 timer i strekk! Fordi jeg bare leide leiligheten jeg bodde i måtte jeg levere henne på shelter dagen etterpå. Jeg kjørte til ADANA som bare lå 10 min unna og hvor jeg visste hundene hadde det bra ettersom at jeg hadde jobbet som frivillig der flere ganger før. De ville ikke ta henne inn fordi hun kom fra feil side av kommunegrensen og sa jeg måtte kjøre henne på politistasjonen. Vi vet alle hva som ville skjedd med henne der.. så det var totalt uaktuelt! Etter å ha tryglet på mine knær og lovet meg bort som frivillig enda flere dager tok de henne inn, og heldigvis for meg tok de verdens styggeste bilde til adopsjonsannonsen så ingen ville adoptere henne :P
Da kjæresten min kom på besøk ikke lenge etter måtte jeg selvfølgelig ta han med på shelteret for å treffe denne lille rare skapningen og da var det gjort, hun måtte bli med hjem! Jeg fikk adoptert henne en stund før vi flyttet sammen til Norge, hun var da allerede sterilisert, vaksinert og chippet men jeg tok enda en tur til en privat veterinær for å ta ekstra prøver bare for å være på den sikre siden. Frisk som en fisk!
Vel hjemme i Norge ble det enda tydeligere hva hun har vært igjennom i sitt korte liv som hjemløs valp på landsbygda. Hun var livredd alle menn utenom samboeren min, hun krøllet seg sammen i en skjelvende klump om du beveget hånda over eller bak henne, spesielt hode, og hun trengte (og trenger) lang tid på å bli komfortabel i nye omgivelser. Alt som lager lyd, er stort, eller mørkt er skummelt - bortsett fra store hannhunder, og er de mørke i tillegg blir hun helt trollbundet <3